2x Jim Jarmusch

Jeg er stor fan av Jim Jarmusch og indiefilmene hans. Nå har jeg sett om igjen Stranger Than Paradise og Mystery Train, to av hans tidligste filmer. Andre favoritter er herlige Paterson, stilige Only Lovers Left Alive og lykkepillen Coffee and Cigarettes.

Tom Waits. Iggy Pop. Steve Buscemi. Isaac de Bankolé. Bill Murray. John Lurie. Roberto Benigni. De samme navnene går gjerne igjen i Jarmusch’s filmer, enten som skuespillere og/eller musikere. De senere årene har vi også sett Adam Driver og Tilda Swinton.

Ofte møter vi et internasjonalt ensemble, med skuespillere som snakker sitt eget språk. Bybildet fungerer som kulisse, med lange tagninger av hovedpersonene der de beveger seg gjennom folketomme gater omkranset av slitte bygninger, som i Memphis i Mystery Train og Detroit i Only Lovers Left Alive. Visuell inspirasjon for aspirerende gatefotografer.

Stranger Than Paradise (1984)

Med denne svart/hvitt-filmen fikk Jarmusch sitt gjennombrudd. Den består av 66 scener separert av et svart bilde, ofte med lange og stillestående tagninger. Det er nesten som å slentre gjennom et fotoalbum med øyeblikksbilder. Plottet er minimalistisk: Ungarskfødte Willie (John Lurie) i Brooklyn får besøk av kusinen Eva (Eszter Balint) fra Budapest. Hun er på vei til tanten i Cleveland, men må bli hos Willie i ti dager. Først vil han ikke ha henne der, men etter hvert blir han knyttet til henne. Et år senere kjører Wille og vennen Eddie (Richard Edson) til Cleveland for å besøke henne, og så reiser alle tre til Florida. De er rastløse, kjeder seg og vet ikke helt hva de vil. Det er relasjonene mellom disse tre Jarmusch skildrer, med den kule og tilbakelente stilen som er blitt hans varemerke.

John Lurie (aktuell i TV-serien Painting with John) spiller ikke bare hovedrollen, men står også for musikken. Filmen ble tildelt Caméra d’or på filmfestivalen i Cannes i 1984.

Mystery Train (1989)

Tre historier som på Jarmusch-vis veves sammen i løpet av en natt på nedslitte Arcade Hotel i Memphis, med portrett av Elvis på alle rommene. Et ungt japansk par, Mitsuko (Youki Kudoh) og Jun (Masatoshi Nagase), overnatter her på vei til Graceland. Om morgenen hører de skudd fra et rom. Italienske Luisa (Nicoletta Braschi) er på vei til Roma med sin manns båre, men må overnatte og deler rom på Arcade med blakke Dee Dee (Elizabeth Bracco) som har forlatt sin engelske kjæreste. Om morgenen hører de et skudd. Engelske Johnny (Joe Strummer fra punkgruppen The Clash) og kompisene hans (Steve Buscemi og Rick Aviles) søker tilflukt på hotellet. Om morgenen: et skudd.

«Om Elvis hadde vært på Jupiter da han døde, ville han veid 294 kilo.»

Musikken er av John Lurie, og vi hører Tom Waits som radio-DJ. Filmen vant prisen som beste kunstneriske bidrag på filmfestivalen i Cannes i 1989.

Et kjent bilde fra filmen er Mitsuko og Jun med den røde felleskofferten som de bærer sammen ved hjelp av en stang festet til håndtaket:



Kategorier:Filmer

Stikkord:, , ,

Hva mener du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: