Sommerbokbingo 2022

Tekst: Solveig Hansen, 2022

Steppeulven. Løgneren. Hermann Hesse og Martin A. Hansen topper favorittlisten min i årets sommerbokbingo. Og Ernest Hemingway slipper jeg liksom aldri unna.

Nok en sommerbokbingo er over, og jeg kan se tilbake på mange gode leseopplevelser jeg kanskje ikke ville fått ellers. Det fine med slike bingoer er nemlig at vi får temaer som ofte leder til uventede bokvalg. Jeg har deltatt to ganger før. Den første gangen kom jeg meg gjennom Ulysses og Odysseen. Den andre gangen tok jeg for meg store klassiske romantiske romaner. Stikkord: «Heathcliff!!!», «Cathy!!!», «Jane!!!». I år startet jeg med Janne Stigen Drangsholts artige Fra Shakespeare til Knausgård etter å ha sett et foredrag hun holdt. Det ledet meg videre til Gertrude Stein, Sherwood Anderson og Ernest Hemingway.

Mens Haruki Murakami var min favoritt på de to første bokbingoene, tror jeg kanskje Hermann Hesses Steppeulven og Martin A. Hansens Løgneren er favorittene denne gangen. Pluss Hemingways noveller.

Bok utgitt i 2022

Haruki Murakami: Yrke forfatter (kom ut på norsk i 2022)

En personlig bok der Murakami forteller om sin vei inn i diktningens verden og hvordan han utviklet sin fortellerstemme. Han begynte å skrive på engelsk på en gammel skrivemaskin, og deretter oversatte han det til japansk. Slik fant han sin egen særegne stil.

Filmtips: Oscarvinneren Drive My Car, som er basert på en av novellene i Murakamis Menn uten kvinner.

Bok på dansk eller svensk

Martin A. Hansen: Løgneren (1949)

Boken er skrevet i form av dagboksnotater som dekker fire dager i mars. I siste del flytter vi oss ett år frem i tid. Jeg-personen er Johannes Vig, skolelærer, klokker m.m. på den fiktive øya Sandø, som isen har isolert i 40 dager. Han skriver til en oppdiktet person, Natanael, og forteller om dagliglivet på øya, fugleliv og natur, tanker om livet og menneskene han møter og omgås, blant dem Annemari som han kanskje er forelsket i, men som er forlovet med Oluf, og fru Rigmor på Næs, som han innleder et forhold til. Han forteller om klunken han tar fra flasken i sakristiet før han skal holde søndagsandakten. Kaller seg selv en troens dilettant, «en ikke-troende som tror det han ikke tror». Han gjennomlever en slags midtlivskrise, tenker jeg. Så bryter isen opp.

En klassiker

Hermann Hesse: Steppeulven (1927)

En psykologisk og reflekterende roman om menneskets dobbelthet. Harry Haller er splittet og opplever seg selv som halvt menneske, halvt steppeulv, og de to sidene er ikke forent. «Når han var ulv, lå mennesket i ham alltid på lur og iakttok, dømte og fordømte – og når han var menneske, gjorde ulven det samme.» Så kommer han over et dokument, «Traktat om Steppeulven», som forklarer personligheten hans. Han lærer at han ikke bare har et tosidig vesen, men et mangesidig. Og over alt dette finnes det en «høyere, uforgjengelig verden», noe han erfarer i det magiske teatret vi hører om tidlig i boken, og som han til slutt får tilgang til. Der får han leve ut alle sidene ved seg selv.

Harry er dikter, et lærd og intellektuelt menneske som føler seg fremmed i den tiden han lever i. Mozart? Ja takk. Jazz? Nei takk. Så møter han Hermine, som viser ham en mer løssluppet del av livet og lærer ham å danse. Harry begynner å bli hel.

Konklusjonen må kanskje være at det er mulig å være et intellektuelt åndsmenneske og danse på samme tid?

En bok som er oversatt

Sherwood Anderson: Winesburg, Ohio (1919)

22 kortfortellinger, alle med handlingen lagt til den lille, fiktive byen Winesburg i Ohio. En gjennomgangsperson er den unge journalisten George Willard, som innbyggerne ofte tar kontakt med for å fortelle sin historie. For George blir disse historiene «et bakteppe som han skulle male sin manndoms drømmer på». Det er menneskeskjebnene Anderson skildrer. Korte setninger, tilsynelatende enkelt språk. Han inspirerte mange av de unge forfatterne som kom etter ham: Ernest Hemingway, William Faulkner, Thomas Wolfe, John Steinbeck, Henry Miller …

En bok på nynorsk

Jon Fosse: Trilogien (2007–2014)

De tre små bøkene Andvake, Olavs draumar og Kveldsvævd strekker seg over flere generasjoner, med bakgrunn i den sterke historien til det unge kjæresteparet Asle og Alida. Asle er villig til å gjøre hva som helst for å verne om Alida og barnet deres, med de konsekvenser det fører med seg.

Fosses tekst preges av gjentakelser, som noen kaller suggerende. Jeg har ikke så stor tålmodighet, dessverre, så det ble tidvis kjapp hopping gjennom teksten.

En sakprosabok

Janne Stigen Drangsholt og Therese G. Eide (ill.): Fra Shakespeare til Knausgård (2020)

Omtale av 66 klassikere du naturligvis har lest. Eller, hvis ikke, som du med fordel kunne hatt litt mer kjennskap til – kanskje for å kunne brife med. Tekstene er strukturert slik: Hvorfor er dette en klassiker? Hvordan imponerer du? Hvem imponerer du? Pluss en kort oppsummering av boken. Eksempler:

Ernest Hemingway: Den gamle mannen og havet: «Gammel mann fanger en skikkelig stor fisk. Så mister han den.»

Gertrude Stein: Alice B. Toklas’ selvbiografi: «Gertrude Stein later som om hun skal skrive om livet til Alice B. Toklas, men oppfører seg som en mann og prater heller bare om seg selv.»

Jon Fosse: Nokon kjem til å kome: «Nevrotisk ektepar bekymrer seg for at noen skal komme. En mann kommer.»

Sånn kan man jo også oppsummere det.

En biografi

Gertrude Stein: Alice B. Toklas’ selvbiografi (1933)

Når Gertrude Stein holdt lørdagsåpent hus i 27 rue de Fleurus i Paris, møtte alle opp: Picasso, Matisse, Braque, Ernest Hemingway, Sherwood Anderson og F. Scott Fitzgerald, bare for å nevne noen. Gertrude Stein satt i sin spesialbygde stol med den hvite puddelen Basket i fanget. Alice Toklas, Steins livsledsagerske og sekretær, snakket med kunstnernes koner.

«Litt etter litt begynte folk å komme til rue de Fleurus for å se på maleriene av Matisse og Cézanne, Matisse tok med seg folk, alle tok med seg noen, og de kom til alle tider og det begynte å bli en plage, og det var slik lørdagsaftenene kom i stand.»

Bokens tittel til tross, dette er Steins selvbiografi, fortalt med stemmen til Toklas. Det meste dreier seg om Stein – man får nærmest inntrykk av at hun alene veiledet Picasso, skapte Hemingway og oppdaget den moderne kunsten.

Stein var også en profesjonell leser som ga gode råd. Selv ville hun skrive slik de store malerne malte – det ble eksperimenterende, og hun opplevde ingen litterær suksess før hun ga ut denne selvbiografien. Hun var da 60 år.

Ikke alle var like fornøyde med hvordan de ble omtalt i boken. Matisse var en av dem. Stein hadde sammenlignet konen hans med en hest.

Heller ikke Hemingway var blid. «Hemingway ser moderne ut og lukter museum», skrev Stein. Han tok igjen. Etter utgivelsen av Death in the Afternoon sendte han et eksemplar til henne med følgende dedikasjon: «A Bitch Is A Bitch Is A Bitch. From her pal Ernest Hemingway.» En henvisning til Steins «Rose is a rose is a rose is a rose» i diktet «Sacred Emily».

Alice B. Toklas’ selvbiografi er en vittig, småvimsete og lettlest bok, stappfull av anekdoter som strekker seg over tre, fire tiår og inkluderer Steins og Toklas’ innsats under første verdenskrig og 1920-årenes «fortapte generasjon» i Paris.

Alice B. Toklas og Gertrude Stein, fotografert av Man Ray – Wikimedia Commons

En bok om politikk

Timothy Snyder: Om tyranni – 20 ting vi kan lære av det 20. århundre (2017)

Denne boken er aktuell som aldri før og burde vært obligatorisk lesing for alle, inkludert wannabe-autokrater.

«Å gi avkall på fakta er å gi avkall på friheten. Hvis ingenting er sant, kan ingen kritisere makten, siden det ikke finnes noen fast grunn å gjøre det fra.»

En e-bok/lydbok (se bibliotekets Bookbites-app)

Ernest Hemingway: En varig fest: unge dager i Paris (1964)

Dette er Hemingways siste bok, utgitt etter hans død. Den handler om Hemingway-parets første tid i Paris, mens han var gift med Hadley Richardson. En gang mistet hun manuskriptene hans, kopier og alt, på en togreise. De ble stjålet og er aldri funnet igjen. Jeg lurer på om han tok det så lett som han ville ha det til.

Om skriveprosessen forteller Hemingway at han skrev til han hadde fått noe unna, og stanset når han visste hva som skulle skje videre i fortellingen. På den måten var han sikker på å kunne fortsette neste dag. Når han ikke kom skikkelig i gang med en ny fortelling, sa han til seg selv: «Ikke vær redd. Du har alltid skrevet før, og du kommer til å skrive nå. Alt som skal til, er å skrive ett sant utsagn. Skriv de sanneste utsagn du vet.»

Filmtips: Woody Allens Midnight in Paris, der forfatterspiren Gil Pender (Owen Wilson) på nattevandringene sine i Paris reiser tilbake til 1920-tallet og møter kjente kunstnere som Zelda og F. Scott Fitzgerald, Ernest Hemingway og Gertrude Stein.

En bok på engelsk

Andy Weir: The Martian (2011)

Boken som filmen ved samme navn (norsk: Marsboeren) bygger på. Astronaut Mark Watney (spilt av Matt Damon i filmen) blir etterlatt for død på Mars under en storm der resten av crewet må evakuere. Når han kommer til seg selv igjen, er han alene på den røde planeten, fast bestemt på å overleve. Boken handler om kreativ og systematisk problemløsing, inkludert potetdyrking. Man løser ett problem om gangen.

Gøy.

En bok fra Asia

Hiromi Kawakami: Merkelig vær i Tokyo (2001)

Aftenposten skrev: «Murakami-fans vil utvilsomt omfavne denne boken, men den har også en sårhet og et blikk for detaljer som leder tankene i retning av Sofia Coppalas Lost in Translation

Nei, det eneste Kawakami og Murakami har til felles, spør du meg, er at de er japanske. Kanskje noe gikk tapt i oversettelsen, eller kanskje jeg rett og slett ikke er i målgruppen.

Boken handler om 38 år gamle Tsukiko som en kveld støter på sin gamle lærer Sensei på bar. De får god kontakt og møtes for å spise (detaljert beskrevne) retter, drikke og fordrive tiden sammen. Den første delen av boken synes jeg er for beskrivende. Skal noe være kleint, så skal det være så kleint at det kjennes. Språket tar seg opp på slutten, når de to prøver å nærme seg hverandre.

Omslaget er fint:

En tegneseriebok

Knut Hamsun og Martin Ernsten: Sult (2019)

«Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den.» Det er den berømte åpningssetningen i Knut Hamsuns Sult (1890), der en navnløs forfatterspire går rundt sulten, tjener fem eller ti kroner iblant, spiser og er sulten igjen.

Da Martin Ernsten arbeidet med tegneserieversjonen av boken, prøvde han å gå uten mat i tre dager for å oppleve sulten på kroppen, men han holdt bare ut i to. Man klarer ikke å tenke på noe annet enn sult, sa han.

Mens Hamsun lar hovedpersonen være anonym, har Ernsten gitt ham navnet Knud Pedersen, som er Hamsuns døpenavn. Ernsten følger handlingsrekkefølgen i boken, og alt det essensielle er med, både drømmedamen Ylijali og besøkene hos «onkel», pantelåneren som Knud Pedersen panter sine eiendeler hos. En gang han panter en vest, glemmer han blyantstubben, den eneste han har, i vestelommen og må tilbake for å hente den.

«Straks jeg slo øynene opp, begynte jeg av gammel vane å tenke etter om jeg hadde noe å glede meg til i dag.»

En ungdomsbok

Kazuo Ishiguro: Klara og solen (2021)

Genmanipulering og kunstig intelligens. Evig liv? Hvor langt er vi villige til å gå før vi krysser en etisk grense? Det er noen spørsmål man kan reflektere over når man leser boken.

Klara, som fører ordet i boken, er en såkalt KV, en Kunstig Venn, en kunstig intelligens. Solen er energikilden som nærer henne. KV-er blir solgt som følgesvenner for unge mennesker for å hjelpe dem inn i voksenlivet. Ikke hvilke som helst unge, men de som er «hevet», det vil si genmodifisert. De har muligheter til en lys fremtid, i motsetning til de underprivilegerte i det klassedelte, dystopiske fremtidssamfunnet vi litt etter litt blir presentert for.

Klara havner hos 13-årige Josie og hennes familie. Josie er syk, og lojale Klara gjør alt for at hun skal bli frisk – kanskje solens livgivende kraft kan hjelpe Josie også? Etter hvert blir det klart at Klara er tiltenkt en helt annen rolle enn hun hadde trodd.

Fascinerende og tankevekkende å se verden og menneskene gjennom øynene til en robot – som kanskje er mer menneskelig enn mange mennesker.

En bok utgitt det året du ble født

J.R.R. Tolkien: Atter en konge (1955)

Endelig et påskudd til å lese Atter en konge om igjen! Etter at filmene kom, har jeg ikke lest Ringenes herre-trilogien, bortsett fra tilleggene. Der får vi vite hva som skjedde med hovedpersonene videre. Sam reiser vest over havet på sine eldre dager. Legolas reiser også og tar med seg Gimli.

Atter en konge ender med at Frodo forlater Midgard på det hvite skipet. Beskrivelsen av hva som møter ham når de nærmer seg De udødelige land, er noe av det vakreste i hele trilogien. En regnfull natt kjenner han en søt ange i luften og hører lyden av sang over vannet. «Det grå forhenget av regn ble forvandlet til sølvklart glass og trukket til side, og for øynene på ham åpnet det seg hvite strender og bak dem et fjernt, grønt land under en snar soloppgang.»

En novelle/novellesamling

Ernest Hemingway: Noveller i samling (1923–1957)

Jeg har en murstein av en samling Hemingway-noveller, over 700 sider, som De norske Bokklubbene laget spesielt for Århundrets bibliotek i 2005.

Blant de mest kjente av Hemingways kortfortellinger er Åser som hvite elefanter (et ungt par venter på toget og diskuterer et inngrep, antakelig abort), Kilimanjaros sne (en døende forfatter reflekterer over hva han har fått til i livet) og Francis Macombers korte og lykkelige liv (dødelig trekantdrama under en safari i Afrika).

En av mine favoritter er Katt i regnvær, tre sider om en kvinne som fra en hotellbalkong ser ut i regnet og oppdager en dyvåt katt som har søkt tilflukt under et bord. Den vil hun ha, sier hun, men når hun kommer ut, er katten borte. Er det egentlig katten hun vil ha? Eller symboliserer den noe dypere? På typisk Hemingway-vis blir det ikke sagt rett ut hva den representerer. Kanskje ønsket om et barn?

Hemingway eksperimentere først med enda kortere fortellinger, som ble til vignettsamlingen in our time. Vignett nr. 8 handler om en natt i en skyttergrav under kraftig beskytning, og morgenen etter og kvelden etter:

«Mens bombardementet sprengte skyttergraven ved Fossalta i filler, gjorde han seg så flat han bare kunne og svettet og ba å jesus kristus få meg vekk herfra. Kjære jesus få meg vekk. Kristus kjære kjære kjære kristus hjelp meg. Hvis du bare vil hindre at jeg blir drept, skal jeg gjøre alt du sier. Jeg tror på deg og jeg skal fortelle alle mennesker i verden at du er den eneste som betyr noe. Hjelp meg kjære jesus. Bombardementet fortsatte et stykke unna. Vi gikk i gang med å utbedre skyttergraven og morgensolen skinte og dagen var varm og fuktig og oppmuntrende og rolig. Kvelden etter, vel tilbake i Mestre, fortalte han ikke jenta i Villa Rossa som han gikk ovenpå med, om Jesus. Og ikke noen andre heller.»

En debutant

Emma Healey: Elizabeth er borte (2014)

En annerledes krimfortelling. Fortelleren Maud er en 90 år gammel dame med alzheimer. Hun leter etter venninnen Elizabeth, som hun mener er forsvunnet. Demensen gjør at hun glemmer de nære ting – og husker ikke alltid å fortelle ting til oss lesere heller. Samtidig har hun mange nok klare øyeblikk til at vi forstår at det faktisk har skjedd noe.

Det er vondt å følge henne i kampen mot glemselen. «Elizabeth er borte», skriver hun på huskelapper til seg selv. Når hun melder fra om forsvinningen til politiet, får hun vite at hun har vært der flere ganger i samme ærend, uten å huske det. Hun tror hun har dekket bordet riktig, men legger merke til at datteren Helen kjapt bytter om på kniv og gaffel. Hun skjønner at hun har sagt noe galt – igjen – når hun ser hvordan Helen reagerer.

En gripende debutbok som også er filmatisert, med Glenda Jackson i rollen som Maud.

En blå bok

Atle Håland: Jeg reiser (2018)

En liten blå bok med reisedikt, om mennesker i bevegelse.

uten navnelapp/etter eliminasjonsmetoden

han vet ikke i hvilken

men i en av de mørkeblå trillekoffertene

på båndet

ligger hans fargerike klær møysommelig bretta

Se også:

Sommerbokbingo 2018

Sommerbokbingo 2020

Leseprosjekter+



Kategorier:Les/skriv

Stikkord:, , ,

Hva mener du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: