Tre filmgodbiter til en skandinavisk filmhelg

Særegne, kan man si om disse filmene.

Den brysomme mannen

(2006, regissør: Jens Lien)

En film om fremmedgjøring i et overfladisk samfunn. Anders (Trond Fausa Aurvåg) kommer til en fremmed by, uten noe minne om hvor han kommer fra. Det virker som om han er ventet, og leilighet, klær og jobb er klargjort for ham. Han prøver å tilpasse seg, men menneskene rundt ham virker følelsesløse, og alt som ikke passer inn i byens A4-mønster, blir skuflet unna for å opprettholde en perfekt fasade. Andreas vil vekk, men det er ikke så lett å finne veien ut av byen og konformiteten. Man kan godt le av absurditetene og alt snakket om innredning og interiør i denne filmen, men man sitter igjen med et visst ubehag.

Reconstruction

(2003, regissør: Christoffer Boe)

Aimee (Maria Bonnevie) er i København sammen med sin forfatterektemann. Hun møter Alex (Nikolaj Lie Kaas) og tilbringer en natt sammen med ham. Eller gjør hun det? Er det virkelighet, eller er det den nevnte forfatter som skriver flere utkast til en kjærlighetshistorie? Jeg holder på det sistnevnte, bare for å ha et holdepunkt i en noe abstrakt film. Men selv om vi vet at alt bare er en (re)konstruksjon og foregår i forfatterens hode, er opplevelsene av de menneskelige relasjonene reelle. Aimee og Alex møtes og forholder seg til hverandre på forskjellige måter gjennom filmen. En visuelt vakker, poetisk og litt eksperimentell film – som kan kreve en smule tålmodighet, men det er filmopplevelsen verdt.

En due satt på en gren og funderte over tilværelsen

(2014, regissør: Roy Andersson)

«Så hyggelig at dere har det bra.» Det er en telefonreplikk som går igjen i filmen, som på autopilot. Men ingen synes å ha det bra i denne filmen. Ikke at man skal klage, for det er jo alltid noen som har det verre. Dette er den siste filmen i Roy Anderssons trilogi om å være menneske. Filmen tar et skråblikk på menneskelige problemstillinger i 39 tablåer. Gjennomgangsfigurene er Sam og Jonathan, to heller stakkarslige karer som reiser rundt og selger vampyrtenner i to størrelser, latterposer og andre morosaker, bare for å spre glede. Det går sånn passe. Vi møter også en mannlig danser som blir utsatt for uønsket berøring fra den kvinnelige instruktøren. En sjøkaptein vikarierer for sin frisørsvoger og lover å gjøre sitt beste – en skrekkslagen kunde stikker av. En fergepassasjer dør, og det store spørsmålet er hva man skal gjøre med rekesmørbrødet og ølen han har kjøpt – det er jo betalt for. Det er plass til litt anakronisme også, når kong Karl den 12. og noen av hans menn kommer ridende inn på en bar i vår tid på vei til slaget ved Poltava i 1709.

Sånn går nu dagan, som man sier. Og plutselig er det onsdag igjen, ser vi i den siste scenen.

Absurd, sår, rørende, underfundig, morsom og veldig Roy Andersson, hvis du har sett de to første filmene i trilogien, «Sanger fra andre etasje» og «Du levende». Roy Andersson har stort hjerte for menneskene han skildrer. «Dom är så fina», sier han i kommentarsporet. Tafatte, men fine.



Kategorier:Filmer

Stikkord:

Hva mener du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: