Vigelandsparken: Harde materialer, levende ansiktsuttrykk

Gustav Vigeland (1869–1943) ikke bare manet frem menneskelivet i granitt og bronse. Han bodde stilig også. Se videoen fra kunstnerhjemmet hans nederst i dette innlegget.

Redd, forurettet, øm, lekende, lattermild, trassig. Vigelands 214 skulpturer, med over 600 figurer, viser hele spekteret av menneskelige følelser og mellommenneskelige relasjoner. Det er nesten som om menneskene var der inne i granitten. Steinhuggerne måtte bare fjerne alt overflødig materiale, så kom de til syne, folk i alle stadier av livet. Tidløse og universelle i sin nakenhet, formet etter Vigelands gipsoriginaler. Se på disse ansiktsuttrykkene (klikk for større bilder):

Vi får ta med Sinnataggen også, parkens største kjendis. Han står på ett ben med nevene hardt knyttet og illskriker. Hele den vesle kroppen er anspent. Så mange besøkende har tatt på den venstre hånden hans at den er blitt helt blankslitt.

Vigelands gipsoriginaler er å se på Vigelandmuseet. Han brukte levende modeller, men det er få vi vet navnet på. En av dem vi vet navnet på, er Elias fra Mandal, som også var Vigelands fødeby. Elias var det man på den tiden kalte tilbakestående. Vi ser ham i en av granittgruppene som en gammel mann som blir plaget av to unggutter.

Vigeland hadde mange håndverkere rundt seg. Tre personer hugget Monolitten: svenske Nils Jønsson, danske Karl Kjær og norske Ivar Broe. Det tok dem 13 år. I tillegg hadde han fem-seks stykker som jobbet med granittgruppene.

Det offisielle navnet på parkanlegget er «Frognerparken og Vigelandsanlegget». Vigelandsanlegget vokste frem mellom 1920-tallet og 1943.

Gustav Vigeland, 1929
Foto: Anders Beer Wilse (Wikimedia Commons)

Bygningen som i dag huser Vigelandmuseet, var Vigelands hjem. Han skrev til Oslo kommune og tilbød dem alle arbeidene sine mot at de bygde et atelier til ham. Ikke bare fikk han sitt atelier, men også en leilighet på toppen. Ingerid og Gustav Vigeland flyttet inn her i 1924.

Vigeland designet selv store deler av interiøret. Her er det ikke mye som er overlatt til tilfeldighetene!

For deg som vil vite mer:

Digital formidling fra Vigelandmuseet. Anbefaler den todelte videoen om Monolitten.

Vigelandmuseet på Facebook



Kategorier:Reiser og opplevelser

Stikkord:, , ,

2 svar

Tilbaketråkk

  1. Jeg vil bli mobilfotograf: Jeg greide det! | TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering
  2. Nå kaller jeg meg mobilfotograf – Hit og dit

Hva mener du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: