Interstellar – relativitetsteorien i praksis

OBS! LITT SPOILER

Implikasjonene kan være enorme når én time på en planet med stor gravitasjon tilsvarer sju jordiske år.

InterstellarSelv om man ikke kan så mye om gravitasjonsanomalier, romtid og singularitet, sitter man igjen med en illusjon av at man skjønner det på et eller annet plan der og da. Det får holde. Og gravitasjon kan krysse dimensjoner, inkludert tid. Det er premissene til brødrene Christopher og Jonathan Nolan, som har skrevet manuset. Regissør Christopher Nolan utforsker igjen tid, slik han gjorde det i Memento og Inception.

I Interstellar er det rimelig å anta at vi befinner oss på midten av det 21. århundre. Jorden er utarmet, sandstormene raser, og alt dreier seg om å produsere nok mat. Derfor er Cooper (Matthew McConaughey), tidligere NASA-pilot, i likhet med mange andre blitt bonde. Omstendigheter i form av gravitasjonsanomalier fører ham og den tiårige datteren Murphy (Mackenzie Foy) til et NASA-anlegg der man jobber med å redde menneskene – eller kanskje menneskeheten. Jorden vil være ubeboelig om en generasjons tid, og det haster med å finne en ny planet der menneskene kan overleve.

Ti år før handlingen i filmen starter, er det sendt ut ekspedisjoner til en annen galakse gjennom et ormehull som på mystisk vis dukket opp. De sparsomme opplysningene fra den andre siden tyder på at det kan finnes beboelige planeter der. En ny ekspedisjon, bestående av Cooper, Brand (Anne Hathaway), Doyle (Wes Bentley), Romilly (David Gyasi) og robotene TARS (stemme: Bill Irwin) og CASE (stemme: Josh Stewart), blir sendt ut for å utforske dem nærmere. De kan sin relativitetsteori, men hva når realitetene setter inn?

På Jorden fortsetter professor Brand (Michael Caine) og etter hvert den voksne Murphy (Jessica Chastain) å arbeide med Brands gravitasjonsligning som skal løse problemet med å få en koloss av en romstasjon til å lette og frakte menneskene ut i rommet. Uten de nødvendige kvantedataene fra ormehullet ser det imidlertid ikke lyst ut for de som lever på Jorden, men menneskeheten som sådan kan overleve gjennom de nedfryste embryoene som Cooper og mannskapet hans har med seg.

Hvordan registrere data fra et ormehull der ingenting slipper unna? Her kommer «de» inn, de usynlige aktørene vi hører om i begynnelsen av filmen, «de» som skapte ormehullet. De er så avanserte at de kan lage et tredimensjonalt rom i sin femdimensjonale virkelighet for å gjøre det mulig å kommunisere mellom ormehullet og Jorden – ved hjelp av gravitasjon. Vi husker at gravitasjon kan krysse dimensjonsgrenser.

Vi ser noe lignende i sluttakten i 2001: A Space Odessey. Bowman opplever en tredimensjonal verden som er bygd på hans egne minner og hjelper ham med å fatte utviklingsprosessen han går gjennom.

Interstellar er en visuell og tilsynelatende realistisk sci-fi-film, med et feiende flott ormehull og gode skuespillerprestasjoner, spesielt fra Matthew McConaughey og unge Mackenzie Foy. Nevnes må også Hans Zimmer, mannen bak musikken, og vitenskapelig konsulent Kip Thorne, som gjorde sorte hull og romteori forståelig for oss. Solide John Lithgow spiller Coopers svigerfar.

Diktet som Michael Caine siterer litt for mange ganger, er Dylan Thomas’ «Do not go gentle into that good night», skrevet til faren som lå på dødsleiet. Det forteller om all slags menn som går døden motvillig i møte fordi de ikke har oppnådd alt de ville i livet: «Rage, rage against the dying of the light.»

Ting som trekker ned: Den lange jakten på den indiske dronen, som riktignok forklarer en del innledningsvis, men som vi aldri hører mer om. Dr. Mann – interessant og relevant dilemma, som kanskje kunne vært løst på en litt mer elegant måte.

Disse unødvendighetene til tross, jeg elsker denne filmen. Jeg har sett den flere ganger og sitter alltid igjen med samme spørsmål: Hva om Cooper bare bestemte seg for ikke å dra? Hva da med hendelsene i bokhyllen? I filmen lærer vi at fortiden ikke kan endres. Betyr det at han allerede har dratt, før han drar? At tiden er syklisk, ikke lineær? Tid pirrer og utfordrer.

Terningkast 5.

De som synes filmen burde fulgt opp enkelte hendelser og karakterer nærmere, finner kanskje hjelp i tidslinjen på fansiden Interstellar Wiki.



Kategorier:Filmer

Stikkord:

Hva mener du?