Zol H: Hverdagsskriverier

Salmeboka minutt for minutt

Posted in Kommentarer by Solveig Hansen on 30.11.2014

Herregud, slapp han opp for 5-tall?

Sakte-TV er per definisjon sakte. Kameraet får tid til å hvile på detaljer – lenge – og vi får en titt bak kulissene. Til vanlig godt skjulte organister får mye skjermtid, og vi får se arbeidsforholdene deres bak orgelet. Vi får til og med en titt inni dette mektige instrumentet. De spiller ikke bare orgel, men også piano og orgelpositiv, står det i programmet. Orgelpositiv? Hva er det? Wikipedia, hjelp.

Ikke mye går ukommentert hen på Twitter. En organist bøyer seg ned. Knytter han skolissene, lurer noen på. NRK får en vennlig påminnelse om å skrive organistenes navn på skjermen. Kirketjeneren som klatrer opp og ned stigen og bytter ut salmenumre, hva heter han? Han henger opp fem salmenumre om gangen, det får vi med oss. Etter salme nummer 550 er det plutselig bare tre numre – herrefred, mannen har sluppet opp for 5-tall!

Og den skjønne eldre mannen på første benk som kan alle salmene utenat, hvem er han?

Det er sånne ting man får tid til å lure på med sakte-TV.

Jeg vokste opp i et pietistisk kristent miljø der TV var den største synden av alle, og der vi ble tvangsfôret med salmer og prekener om verdens ende som kunne inntreffe når som helst. Nok til å skremme vannet av en førskoleunge. Da hjalp det lite med kveldsbønner til Jesus om å «passe på liten og på stor», lissom. Akkurat det funker nok best for trygge unger i normale familiesituasjoner. Minnene om salmesang er altså ikke de beste, men Salmeboka minutt for minutt er faktisk veldig fint å høre på, og jeg er hektet.

Hvorfor denne oppslutningen, i kirken og foran TV-skjermene, har vært et spørsmål som har gått igjen denne helgen. Trondheimsbisp Tor Singsaas sa at musikk når helt inn i oss, lenger enn ord, som et sakrament. Velkjente salmer treffer noe i oss, tror jeg, som rører ved noe sårt eller trøster eller vekker minner om en kjær bestemor. Ikke fordi vi nødvendigvis er religiøse, men fordi salmer brukes i mange av de store livsøyeblikkene.

Jeg har ikke fått med meg alle sangene, så det blir nok en returreise til NRK-arkivet, men noen har skilt seg ut:

Bjørn Eidsvågs «Kyrie», som i salmeboken heter «Du låg og skalv av angst på kne» (144)
«Under krossen stod med tåra» (167)
«Nærmere deg, min Gud» (471), sunget av korene i Iowa
«Aejlies gåatan båetebe laavloen» (439) med Snåsa blandakor, flott solist

829 unnagjort. 70 igjen.

Orgelpositiv? Det er et lite husorgel.

 
Se også:
Hurtigruten minutt for minutt

Reklamer

Hva mener du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s