I disse dager er det ett år siden OL i Beijing. Prikkfritt arrangement, sportslig sett, og det er jo dét OL handler om. Men slike gigantarrangementer kaster også et lys på vertslandet, noen ganger et grelt lys, andre ganger et forsonende lys når mennesker møter mennesker og snakker sammen.

Den storslagne åpningsseremonien til tross, jeg satt med en knugende følelse de to olympiske ukene til ende. Det var noe robotaktig og mekanisk over det hele, en vakker fasade for et stygt system. Hvem f… tror dere små menn med den store makten at dere lurer i det lange løp? Det ansiktet dere er så redd for å tape, gjett hva? Det har dere tapt for lenge siden.

Det kinesiske folk fortjener noe bedre.

For en befrielse det var å se den røde dobbeltdekkeren fra London rulle inn på stadion under avslutningsseremonien! Genialt enkelt: London-OL skal være gøy. Led Zeppelin-gitarist Jimmy Page og popstjerne Leona Lewis fremførte Zeppelins “Whole Lotta Love”. David Beckham var også der. Han sto på busstaket og sparket en fotball mot publikum. Jeg husker enda ansiktsuttrykket til den unge mannen som fikk tak i ballen. Ubetalelig.

Jeg håper kineserne opplevde sitt OL som en fest, at de opplevde øyeblikkets glede mer enn å tenke på gigantomanien som skulle imponere verden. Selv gleder jeg meg til London 2012.

Brødrene Grimm tok feil, det var bestemoren som slukte den store stygge ulven, ikke omvendt. Det skrev Ada Aharoni i diktet Grandmother and the Wolf, som hun dedikerte til Ebba Haslund.

Professor Ada Aharoni er israelsk fredsforsker, forfatter og poet. Jeg har i mange år vært webredaktør for hjemmesiden hennes, og da Ebba Haslund gikk bort, spurte jeg om bakgrunnen for dette diktet.

De møtte hverandre på en forfatterkonferanse i Jerusalem, begge opptatt av freds- og kvinnesak. Ada Aharoni ble umiddelbart fascinert av Ebba Haslund, hennes intelligens og personlighet, og inviterte henne hjem til seg i Haifa for weekenden. Over frokostbordet fortalte Haslund at hun arbeidet med å omskrive noen av Grimms eventyr, fordi hun mente de manglet moral, etikk og realisme.

Det var inspirasjonen til Grandmother and the Wolf, der Haslund i bestemorens skikkelse sluker samfunnets store stygge ulv. En ganske treffende beskrivelse av den årvåkne samfunnskritikeren Ebba Haslund.

GRANDMOTHER AND THE WOLF

Dedicated to Ebba Haslund, my sister from Norway

She looked at me with wise
bluebell eyes
and told me the brothers Grimm
had it all wrong,
they had it all wrong, you see,
for it was the grandmother
who gobbled up the big bad wolf
and not the other way round

They had it all wrong,
they were too grim,
those brothers Grimm

They had it all wrong,
for grandmothers you see
are very strong

Jeg har aldri hørt på Norsktoppen, og nå er det for sent. “Norsktoppen var dens navn,” kvad kulturminister Trond Giske på rim fra Stortingets talerstol. VG Nett var raskt ute med å be leserne si hva de mente om nedleggelsen – på rim. Leserne lot seg ikke be to ganger og svarte med utstudert haltende dikt. For eksempel:

Å legge ned norsktoppen
må være den største floppen
Når jeg hørte dette
brente jeg meg på kaffekoppen

Jeg kan ikke være dårligere:

Norsktoppen legges ned,
men Norsktoppen, hva er dét?
Den topp fikk jeg aldri å se høre.
Å nei.

Når jeg skal vaske huset eller gjøre noe annet ulystbetont, oppstår det en sperre foran meg som jeg nesten ikke kommer forbi, og jobben forblir ofte ugjort. Innimellom har jeg tenkt at jeg er unormal. Nå vet jeg bedre: Jeg prokrastinerer.

Prokrastinering er å utsette ting, å gjøre alt mulig annet enn den viktige, vanskelige eller ubehagelige oppgaven, sier Edith O. Strand i en artikkel i dagens Aftenposten.

Hun skriver masteroppgave i helsevitenskap om prokrastinering. Jeg nikket gjenkjennende da jeg leste at det er vanlig blant studenter å vaske huset i stedet for å gå løs på lesingen eller skrivingen. Aldri har jeg hatt det så rent rundt meg som i tiden før en prosjektoppgave skulle innleveres eller når eksamen sto for døren.

Nå er det omvendt. Jeg begynner å grue meg flere dager før vaskedagen, og når dagen kommer, finner jeg gjerne på noe annet å gjøre. Men når jeg først kommer i gang med vaskingen, er jeg ustoppelig. Etterpå tenker jeg bestandig at det ikke var så ille. Til neste gang.

Jeg har lært meg å leve med denne siden ved meg selv, men jeg skulle så gjerne vært den foruten. Vaskingen har jeg prøvd å gjøre til en del av den ukentlige rutinen, og jeg vasker den ene halvparten av huset den ene uken og den andre halvparten uken etter for ikke å gape over for mye. Men så kommer det inn en hastejobb som spolerer hele opplegget mitt.

Noen ganger kommer teknologien oss til unnsetning: Takk og pris for oppvaskmaskinen. Den er sikkert oppfunnet av en prokrastinator (eller heter det prokrastinør??). Men til og med den blir for besværlig for noen. I et oppussingsprogram på TV fikk beboerne installert to oppvaskmaskiner, én for skitne kopper og én for rene. Hvorfor? Fordi de ikke gadd å putte koppene i skapet. Dere er verre enn meg, tenkte jeg, men kunne ikke annet enn flire.

I mitt tilfelle gjelder det forresten ikke bare vasking, men også skriving og webmaster-oppgaver. Jeg tvinger meg selv til å starte. Først går det sirupstregt, men når det først løsner, blir jeg så oppslukt at jeg glemmer tid og sted. Solen går ned og før jeg vet ordet av det, står den opp igjen. Og jeg sitter fremdeles der klistret foran skjermen. Det finnes kanskje et gresk navn for en slik atferd også, hva vet jeg.

Det rare er at jeg alltid holder deadlines og er superproduktiv i jobbsammenheng. Nå som jeg har fått fastslått at jeg er en prokrastinator, ikke en lathans, skal jeg prøve å overføre jobbtankegangen til privatlivet, i særdeleshet til vaskingen. Går ikke det, får jeg heller tilkalle CityMaid. Bare jeg får pakket ut og skrudd sammen CD-hyllene og ryddet opp etter oppussingen av stuen i sommer og …

Leserne av den danske avisen Bt.dk har kåret Danmarks sjoveste vits:

En mor stod i køkkenet og kunne derfra høre sin søn lege med tog i stuen. Hun bemærkede at toget stoppede og hørte drengen sige: “Alle i lede røvhuller der skal af må nu nok heller skynde jer af helvede til; og til idioterne der netop står på kan jeg kun sige – se så at få røven med jer, vi skal jo videre”.

Den chokerede kvinde skyndte sig ind i stuen og sagde: “Vi bruger sandelig ikke den slags sprog her i huset. Som straf må du gå op på dit værelse i to timer. Derefter kan du lege med dit nye tog igen, HVIS du taler ordentligt”.

To timer senere leger drengen igen med toget. Toget stopper og hun hører sin søn sige: “Til alle passagerer der nu forlader os vil jeg sige, tak for at i rejste med os og husk endelig al jeres bagage. Vi håber i har haft en behagelig rejse”. Hun hørte drengen fortsætte: “Til vore nye rejsende vil jeg ønske dem velkommen ombord, vi skal gøre alt hvad der er os muligt for at i vil have en behagelig rejse. Venligst find et sæde inden vi starter”.

Moderen begyndte stolt at smile da hun hørte drengen fortsætte: “Og er der nogen af jer røvhuller der er sure over at vi i dag kører med to timers forsinkelse kan i gå ud og tale med den fede kælling ude i køkkenet”.

:-)

http://www.bt.dk/article/20070903/nyheder/70903010/1044/nyheder/

- Jeg var der da de kom, sier kjent norsk oversetter og blogger.