Filmtittelen kunne like gjerne vært “Julie og Julia (og Meryl)”. Ikke før har Meryl Streep klint og sunget duett med Pierce Brosnan i “Mamma Mia!”, så legemliggjør hun TV-kokken Julia Child så det skriker Oscar.
“Det er Meryl Streep,” tenkte jeg da det første bildet rullet over lerretet. Det er en rekonstruksjon av et TV-opptak der Julia Child (1912–2004) klasker tilbake i stekepanna noe som har vært en tur i gulvet etter en uheldig snuoperasjon. I neste øyeblikk ser vi henne og ektemannen ankomme deres nye bolig i Paris – han arbeidet i den amerikanske utenrikstjenesten. Når Streep stiger ut av bilen og langer bortover mot porten idet hun med Childs karakteristiske falsettstemme hilser “Bon jour, Madame” til portnersken, BLIR hun Julia Child, 189 cm høy.
Jeg vet ikke om Julia Child er fremstilt korrekt, eller om det er publikums oppfatning av henne som skildres. Men det er ingen tvil om at hun var en usedvanlig fargerik og spesiell dame som levde og åndet for mat, og som utstøtte små henrykte primalskrik når majonesen ble perfekt. Hun var medforfatter av kokeboken “Mastering The Art Of French Cooking” og ble senere TV-kokk. En parodiert sådan, som TV-kokker gjerne er. I filmen er det gjort plass til litt av Dan Aykroyds parodi (Saturday Night Life) på Child, som kunne være ganske klossete i studiokjøkkenet, der han til slutt kutter av seg en finger og besvimer.
Filmen bygger på to parallelle historier. Aspirerende forfatter Julie Powell (Amy Adams) har 30-årskrise og bestemmer seg for å teste alle oppskriftene i Julia Childs “Mastering The Art Of French Cooking” i løpet av ett år og blogge om det. Vi følger de to damene, den ene på 1950-tallet, den andre i 2002, den ene i Paris, den andre i Queens, New York. På sidelinjen to ektemenn (spilt av Stanley Tucci og Chris Messina) som nok synes damene er seg selv nok, men som stadig vekk stikker en finger ned i sjokoladekremer og andre godbiter på kjøkkenbordet.
Filmen følger Julia fra hun begynner å praktisere fransk kokkekunst til “Mastering The Art Of French Cooking” utkommer, men før hun blir TV-kokk, og Julie inntil hun har vært gjennom alle de 524 oppskriftene i kokeboken. Regissør Nora Ephron (You’ve Got Mail, Sleepless in Seattle) har laget en lettlivet film som veksler nesten sømløst mellom parallelle situasjoner i de to historiene. Løkscenen tidlig i filmen er hysterisk morsom. Vi ser Julia foran et løkberg, der hun øver seg på å hakke løk, en del av et kurs hun fulgte på Cordon Bleu-skolen.
Ikke siden “Babettes gjestebud” har jeg vært så sulten etter å ha sett en film. På hjemveien stakk jeg innom Ultra og skeiet ut med nystekte kyllingvinger fra delidisken. Tittet innom Fjordland-hylla.
En dag skal jeg skal lage Boeuf Bourguignon og sjokoladekake à la Julia Child. Jeg sverger.
