Ord om håp fra Oklahoma til Norge

En uke etter angrepene i Oslo og på Utøya er hovedstaden dekket med blomster. Samtidig er de første ofrene begravd.

 

Blomster i Spikersuppa

 

Fredag ble flerkulturelle Bano, 18 år, bisatt. Hun flyktet sammen med familien fra Irak da Bano bare var 7 år. Bildet av en kvinnelig prest og en imam side om side sto i sterk kontrast til alt det den islamofobiske terroristen står for.

To dager senere spilte Banos 14-årige lillebror sin første kamp i Norway Cup, fast bestemt på å komme tilbake til hverdagen så fort som mulig til tross for sorgen. Han bidro med en målgivende pasning.

Bamsene og kortene i blomsterhavet utenfor Oslo Domkirke vil bli tatt vare på. Vi har fått vite at stearinlysene vil bli støpt om til nye lys. Blomstene skal bli til ny jord i en minnelund. 22. juni-parken?

Hjertevarme hilsener har strømmet inn fra hele verden. Fra Oklahoma, byen som ble så kraftig rammet av bombeangrepet i 1995, kommer innspilte ord om håp, Voices of Hope, og en oppfordring om at også vi oppretter et minnested for at ugjerningen aldri skal bli glemt.

 

Ord om håp fra Oklahoma til Norge

 

Oklahoma laget en minnepark, Oklahoma City National Memorial, blant annet med Field of Empty Chairs, en minnelund med 168 tomme stoler som representerer dem som mistet livet under bombeangrepet. Hver kveld blir lysene i stolene tent. I minneparken finnes også Memorial Fence, et minnegjerde der besøkende fortsatt legger ned blomster og minnegjenstander. Disse blir samlet inn med jevne mellomrom og tatt vare på.

 

Tid for refleksjon
“Det er en tid for alt,” har AUF-leder Eskil Pedersen uttalt flere ganger i løpet av uken som har gått. Nå er det tid for refleksjon: Hva om drapsmannen ikke hadde vært blond og hatt blå øyne, men vært muslim, slik så mange trodde de første timene etter bombingen av Regjeringskvartalet og den etterfølgende massakren på Utøya? Ville vi fortsatt stått skulder ved skulder? Ville den til tider hatske anti-islamske retorikken blitt enda mer hatsk? Da vi ble klar over at det var en etnisk nordmanns gale verk vi var vitne til, skjedde det et stemningsskifte som manifesterte seg i det vi har opplevd den siste uken. Vi har nå en unik sjanse, alle sammen, uansett etnisitet og religion, til å gå inn i oss selv og se på våre egne holdninger og våre fordommer overfor andre, og vi har lov å si: Jeg tok feil. Tilgi meg.