Ordkilder og ordtyver

Hvor kommer ordene fra? Hadde vi hatt et bombastisk svar på det, ville vi ikke hatt poesien. Det er som om de kommer inn i hele idé- eller bildepakker som så filtreres og kommer ut ord for ord, setning for setning. Som en julekurv med assortert innhold: kaffe, sjokolade, camembert og salte Ritz-kjeks.

Det jeg har oppdaget etter at jeg åpnet døren til det forunderlige orduniverset, er at ordene har sin egen vilje. Jeg kan sette meg ned for å skrive noe, men sluttresultatet blir noe helt annet. To ideer som jeg har planlagt å bruke i to artikler eller innlegg, finner sammen i ett og samme stykke. Jeg tar henrykt imot alle gode formuleringer som detter ned i hodet, regner med at jeg på et eller annet tidspunkt faller ut av “flytsonen” for en kortere eller lengre periode. Det er også helt OK.

Penn og notisblokk er blitt en del av standardutrustningen. Kanskje burde jeg tatt notater i de små timer også, når jeg er så sikker på at jeg er våken og har svar på alle de store spørsmålene:

ORDTYVEN

Idet rådhusklokka slo tre slag den natten
og tunge maskiner vasket bygatene rene,
satte jeg meg rett opp i sengen
Alt sto med ett klinkende klart for meg
Ordene kom strømmende,
ferdigskrevne, komma og alt

En gang mellom kl. 0300 og 0800
må noen ha sneket seg inn
og stjålet dem

De var borte da jeg våknet.

(c) Zol H

Erkjennelse

Jeg kjempet i det lengste mot å slippe ordene inn. Til slutt måtte jeg gi tapt. Hvorfor denne motstanden?

ERKJENNELSE

Alle disse bildene og tankene
som kvernet rundt og rundt
og tilbake igjen
oppe i hodet mitt
Ikke visste jeg at det var ord
som skrek etter å bli nedtegnet.

(c) Zol H

Nysnø

To spor i snøen:
Et mannsspor med tungt høyretråkk
Til høyre spor fra lette kattepoter
Side om side opp bakken fra huset

Et stykke opp stanser kattesporene,
mannen snur seg mot katten,
kanskje sier han nei, du kan ikke bli med,
ikke i dag heller
Så skjener kattesporene til venstre
og forsvinner ned i hagen

Mannen fortsetter
Han snur seg litt og ser etter katten
Så går de hver til sin dag

Et fast morgenritual,
avtegnet i nysnøen på bakken.

(c) Zol H

Humanitære forpliktelser

(Januar 2009, under krigen i Gaza)

Sivile tap i Gaza? Høyst beklagelig,
men virkelig ikke vårt ansvar. Det var de som begynte
Vi bare forsvarer oss

Javel. Kanskje du da kunne sitte litt hos den gamle damen
som ble så stygt skadet i går,
stryke henne kjærlig over kinnet og si
kjære deg, jeg vet det gjør vondt, men du må skjønne
at det er til ditt eget beste.

(c) Zol H

Kjedsomhet

Telenor-propellen signaliserer
en ny dag, nye muligheter
New day, same shit

Herregud,
gi meg en fjærboa.

(c) Zol H

Jakten på det perfekte diktet

Fra tid til annen popper det opp dikt, historier og taler som rører og berører og blir stående for ettertiden. Martin Luther Kings “Jeg har en drøm” er en slik tale. Min poetiske drøm er å skrive et dikt som lynende presist uttrykker det jeg ønsker å si om mellommenneskelige relasjoner. Rå, fri for klisjeer og jålete formuleringer. Mitt livs dikt.

Jeg er ingen skribent i profesjonell forstand, mer en hobbyskribent uten tålmodighet til å forfatte de lange avhandlingene. Men jeg er full av sterke meninger som jeg må få utløp for på et eller annet vis, ellers sprekker jeg. Spesielt nå med den pågående krigen i Gaza. Dermed tenkte jeg at dikt må være tingen for meg. Iblant får jeg til ordbilder som jeg er så fornøyd med at jeg går rundt og smiler lenge etterpå. Det er unntakene. Stort sett er diktene mine mer som stramme blogginnlegg med hyppige linjeskift som får dem til å se ut som dikt. Kommentardikt. Kanskje er det rett og slett min naturlige uttrykksform, den beste måten for meg å gi ordene den snerten jeg vil at de skal ha? Uansett, jeg kommer uavlatelig til å være på jakt etter de rette ordene som skal bli til Mitt livs dikt.

IN THE BEGINNING WAS THE WORD

by (c) Zol H

Words, you cannot hunt them
They come in their own time,
when you least expect them
or when you most need them,
in the middle of nowhere and everywhere
You never know what sparks them
Best to arm yourself with pen and notepad,
because all the sudden, they fade away
like dreams in the early morning hours

My theory is that
they set out from the point of origin
at the dawn of mankind,
travelled down the centuries,
comforting, blessing, inspiring
Platon and Shakespeare and Ibsen,
Cohen and Kerouac,
Woodward and Bernstein,
declarations of war and peace,
pro et contra
Constantly travelling,
telling the human history.

Og en kjapp oversettelse:

I BEGYNNELSEN VAR ORDET

av (c) Zol H

Du kan ikke mane frem ordene
De har sin egen tid og kommer
når du minst forventer dem
eller mest trenger dem
De kan tennes av
alt og ingenting,
og like plutselig som de kommer,
glir de bort,
lik drømmer i de tidlige morgentimene

Min teori er at
de sprang ut fra kilden
idet menneskeheten oppsto,
de har vært underveis siden,
trøstet, velsignet, inspirert
Platon og Shakespeare og Ibsen,
Cohen og Kerouac,
Woodward og Bernstein,
erklæringer om krig og fred,
pro og kontra
Alltid underveis,
berettet menneskenes historie.